Økosystem
Samspill og påvirkning
Næringskjeder og næringsnett
Fotosyntese og celleånding
Karbonets kretsløp
100

Hva er et økosystem?

Et område der levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) faktorer påvirker hverandre og fungerer sammen som et system.

100

Hva betyr symbiose? 


Et tett samliv mellom to arter.

100

Hva starter en næringskjede med?

En produsent – oftest en grønn plante som lager energi ved fotosyntese.

100

Hvor i planten foregår fotosyntesen? 

I kloroplastene i bladene.

100

Hva er karbon?

Et grunnstoff som finnes i alt levende og i mange forbindelser (CO₂, glukose, osv.)

200

Gi eksempel på tre forskjellige økosystemer.

F. eks. skog, hav, jungel, fjell, innsjø, savanne, ørken

200

Hva er mutualisme?

Begge tjener på samspillet.

200

Hva er forskjellen mellom produsent, forbruker og nedbryter?

Produsent lager energi (planter), forbruker spiser andre (planter eller dyr), nedbryter bryter ned dødt organisk materiale. 

200

Hva trengs for at fotosyntese skal skje, og hva dannes?

Trenger: karbondioksid, vann og sollys. 

Danner: druesukker (glukose) og oksygen.

200

Hvordan tas karbon opp i planter?

Gjennom fotosyntesen – planter tar opp karbondioksid (CO₂) fra lufta og bruker det til å lage glukose.

300

Hva er forskjellen på biotiske og abiotiske faktorer?

Biotiske faktorer er levende organismer (planter, dyr, bakterier). 

Abiotiske faktorer er ikke-levende elementer (lys, temperatur, vann, jord, luft)

300

Forklar forskjellen på parasittisme og kommensalisme.

Parasittisme: én art får fordel, den andre taper (f.eks. lus på mennesker). 

Kommensalisme: én får fordel, den andre påvirkes ikke (f.eks. fugl som bygger rede i et tre).

300

Hva skjer med energien når den går fra ledd til ledd i næringskjeden?

Mye energi går tapt som varme eller brukes til bevegelse og vekst; bare en liten del går videre til neste ledd.

300

Hva er hovedforskjellen mellom fotosyntese og celleånding?

Fotosyntese lager energi i form av sukker ved bruk av sollys. Celleånding bryter ned sukker for å frigjøre energi.

300

Hvordan slipper dyr ut karbon igjen?

Gjennom celleånding – karbon i sukker omdannes til CO₂ som pustes ut.

400

Gi to eksempler på abiotiske og to på biotiske faktorer i en innsjø.

Abiotiske: vann, lys, temperatur. 

Biotiske: fisk, alger, vannplanter, bakterier.

400

Hvordan kan konkurranse mellom arter påvirke et økosystem?

Konkurranse om mat, lys eller plass kan føre til at noen arter forsvinner eller flytter, mens andre tilpasser seg.

400

Hvorfor er næringsnett mer realistisk enn næringskjeder?

Fordi dyr spiser flere typer mat og artene er koblet sammen på mange måter, ikke bare én kjede

400

Hvordan er dyr avhengige av fotosyntesen for å overleve?

Dyr får oksygen og energi (gjennom planter eller planteetere) som opprinnelig kommer fra fotosyntesen.

400

Beskriv karbonets vei fra lufta, gjennom et dyr, og tilbake til lufta.

CO₂ tas opp av planter → planten spises av dyr → dyret gjør celleånding → slipper ut CO₂ igjen.

500

Bruk begrepene produsent, forbruker, nedbryter, biotisk og abiotisk til å forklare hvordan et økosystem fungerer som et kretsløp.

Produsenter (planter) bruker sollys og abiotiske faktorer (vann, CO₂). Forbrukere spiser produsentene. Når organismer dør, bryter nedbrytere dem ned og frigjør næringsstoffer som går tilbake til jorda. Alt henger sammen i et kretsløp.

500

Forklar hvordan klimaendringer kan påvirke samspillet mellom arter i naturen.

Endrede temperaturer og nedbør kan gjøre at noen arter forsvinner og andre flytter inn. Nye konkurranseforhold og endrede næringsnett oppstår.

500

Drøft hvordan økosystemet kan endres hvis en art i næringsnettet forsvinner.

Balansen forstyrres: byttedyr eller planter kan øke eller minke, energiflyten endres, og noen arter kan dø ut.

500

Beskriv hvordan energi fra sola går via fotosyntese og celleånding til å bli energi som dyr kan bruke.

Solenergi → fanget av planter i fotosyntesen → lagret som glukose → dyr spiser plantene → celleånding frigjør energi til bevegelse og livsprosesser. 

500

Forklar hvordan menneskelig aktivitet kan forstyrre karbonkretsløpet, og hvilke konsekvenser det kan få.

Forbrenning av fossilt brensel og avskoging øker mengden CO₂ i atmosfæren → drivhuseffekt og klimaendringer.

M
e
n
u