Trykk L og palatalisering
Denne typen L‑lyd høres ofte i ord som "ball" i østnorske dialekter
tjukk L
Denne r‑lyden brukes på Sørlandet og Vestlandet.
Skarre‑r
Denne varianten brukes i Oslo‑området og standard østnorsk
Ikke
Dette pronomenet for “jeg” brukes på Sørlandet og Vestlandet
Eg
Apokope betyr at denne delen av ordet faller bort
Endelsen
Når "nn" og ll" får en j‑aktig lyd, kalles det dette
palatalisering
Denne r‑lyden brukes i Østlandet, Trøndelag og Nord‑Norge
Rulle‑r
Denne varianten av “ikke” brukes i store deler av Østlandet
Itte
Dette pronomenet brukes i Trøndelag
Denne landsdelen er mest kjent for apokope i infinitiv
Trøndelag
Denne landsdelen er mest kjent for palatalisering i ord som mannj og ballj
Trøndelag, trondheim eller trondhjæm
Denne r-lyden brukes på sørlandet
Denne varianten brukes i Trøndelag og Nord‑Norge
Itj
Dette pronomenet brukes i Gudbrandsdalen og deler av Hedmark
Denne landsdelen har også apokope, særlig i infinitiv og presens
Nord‑Norge
Denne typen L‑lyd finnes ikke i vestnorske dialekter.
Tjukk L
Skarre‑r kom til Norge via dette nabolandet
Danmark
Denne varianten finner vi særlig på Sørlandet
Ente
Dette pronomenet brukes i Nord‑Norge, særlig i Troms
Æ
Apokope i trøndersk gjør at “å skrive” blir til dette
Skriv
Palatalisering oppstår fordi disse to språklydene påvirker hverandre i uttalen.
assimilasjon
Denne dialektregionen har både skarre‑r og tonelag, noe som er uvanlig internasjonalt
Sørlandet
Denne sjeldne varianten av “ikke” finnes i deler av Hallingdal og Valdres
Ikkji
Dette pronomenet for “jeg” brukes i deler av Sunnmøre og Nordfjord
E
Apokope oppstår fordi trykket i ordet ligger her
Første stavelse