Virkemidler i tekster 1
Virkemidler i tekster 2
Argumentasjonstype
100

Å si det motsatte av det du mener

Ironi

100

Konkret objekt eller handling som representerer noe større.

Symbol

100

Argumentet er forankret i erfaringer som det kan finnes vitenskapelig støtte for, for eksempel gjennom utregninger: "Luxembourg er det rikeste landet i verden, fordi det har høyest BNP per innbygger."

Faktaargument

200

Noen ord eller formuleringer går igjen i teksten.

Gjentakelse

200

Hånlig, spottende, spydig ytring, ofte framstilt på en humoristisk eller ironisk måte. Utrykkes for eksempel gjennom stemmebruk eller kroppsspråk. 

Sarkasme

200

"Statsministeren er landets rettmessige leder, fordi partiet som hun leder, fikk flest stemmer ved forrige valg."

Flertallsargument

300

Spissformulere et poeng for å få mottakeren til å forstå viktigheten av utsagnet.

Overdrivelse

300

Bagatellisere et problem eller dempe konfliktnivået i en situasjon, eller å skape humor, sarkasme eller kritikk.

Underdrivelse

300

Argumentet er forankret i det folk flest anser som fornuftig og rett.

Fornuftsargument

400

Et språklig bilde der konkrete ting får menneskelige egenskaper.

Besjeling

400

Uttrykk eller innhold som spiller på andre, mer kjente tekster: "Et barn er født i Betlehem, og barn er der født i alle hjem."

Allusjon

400

Argumentet er forankret i følelser knyttet til hva som er det beste valget for flest mulig: "Hvis alle bidrar til å gjøre klimavennlige tiltak, kan vi gå en tryggere framtid i møte."

Omtanke- eller fellesskapsargument
500

Forskjønnende omskriving: "Han har gått bort" ("han er død")

Eufemisme

500

Vulgariserende omskriving

Dysfemisme

500

Argumentet er forankret i at en autoritet, for eksempel en politisk leder eller en annen person med makt mener at det er rett.

Ekspertargument eller argumentasjon fra autoritet