Bokmålets far
Språket i Norge i tidlig middelalder
Norrønt
Betegnelse på talemålet som ble brukt i byene
Dannet dagligtale
Navnene til de norske skriftspråkene fra 1929
Nynorsk og bokmål
Det nynorske ordet for "hvordan"
Korleis
Fartet land og strand og samlet informasjon om norske dialekter
Ivar Aasen
Navnet på alfabetet brukt før 1000-tallet
Runeskrift/futhark
Landsmålet og "bogsproget" blir offisielt likestilte som skriftspråk
Tanken bak samnorskprosjektet
Nynorsk og bokmål kunne gjennom reformer bli gradvis likere hverandre til de ble ett felles skriftspråk.
Fagbegrepet for å gi et lånord en norsk skrivemåte (chocolade - sjokolade, score - skåre)
Norvagisering
Tok i bruk norske ord og uttrykk i folkeeventyrene
Asbjørnsen og Moe
Andelen ordstammer norsk har lånt fra tysk i løpet av Hansa-tida
Ca. 35 %
De tre standpunktene i språkdebatten på 1830-tallet
Beholde dansk, fornorske dansk eller lage et nytt skriftspråk basert på norsk talemål
Årstallet for språkreformen som utløste mest halloi
1938-reformen
Fagbegrepet for lydhermende ord
Onomatopeotikon
Dikter som var sterkt imot samnorsktanken
Arnulf Øverland
Århundret de moderne dialektene tar form
1400-tallet
Grunnen til at Aasen ikke vil ha anbehetelse-ord i landsmålet
Han var språklig purist - dette var tyske lånord
Den viktigste endringen i 1907-reformen for riksmålet
Bløte konsonanter erstattes av harde konsonanter
Betydningen av uttrykket "pø om pø"
Litt etter litt
Ville bygge norsk språk på dialekten som lå nærmest norrønt - eller fortsette med dansk
P. A. Munch
Navnet på de tre særegne bokstavene i norrønt
Thorn, edd og o med kvist
Det sosiale og pedagogiske argumentet for å etablere et norsk skriftspråk
En bedre skole var viktig for å utjevne sosiale forskjeller. Å kunne lese var en viktig ferdighet og et dansk skriftspråk gjorde dette vanskelig.
To årsaker til at det ble større mangfold i både skrift og tale i 1981
Språkreform for bokmålet som gjeninnfører former tatt ut i 1938 + NRK mister monopol og det åpnes for mer unormert tale i massemedia.
Betydningen av ordet "maroder"
Utmattet, skral